4 april 2009
En reddende engel
I går skulle jeg sende en mail en mange bilder, og satt foran pc'en og knotet litt før jeg fant alle bildene. Alle hundene lå og sov, og jeg skulle skynde meg før jeg skulle ut å gjøre noen ærender og dra til min venninne Hilde på besøk.
Plutselig kommer Kruse svinsende en runde ut i gangen der jeg satt, gjorde en runde bena mine innuner pcbordet og løp ut i stua. Han satte seg på hjørnet og stirret inn i veggen nede ved golvlista. Mopser er rare skapninger, men det lignet ham ikke så jeg reiste meg for å sjekke. Om hunder blir paralyserte i blikket er det som oftest et lite insekt eller lignende, men jeg så ingenting og tenkte at det var vel bare et "mopsenykke" han hadde fått.
Gikk tilbake og fortsatte med mitt og da kom han igjen. Da skjønte jeg at han ville hente meg så jeg gikk tilbake, bøyde meg ned og så i den retningen han gjorde. Og der, glødet det i en ledning! Det knitret litt og jeg ante en liten røykstrime! Jeg fikk nappet ut hovebryteren som tar strømmen i hele stua, løp ut på kjøkkenet etter en tørr klut og fikk nappet ut kontaken som var glovarm! Her har det vært en valp eller to på ferde, for ledningen var tygget på akkurat der den forsvinner inn i kontaken.
Jeg ble så skjelven at jeg bare datt ned i en stol. Tanken på hva som hadde hendt om Kruse ikke hadde varslet er virkelig skremmende. Jeg hadde satt inn hundene og dratt fem minutter senere uten mulighet til å vite om hva som ulmet. Hele huset kunne brent ned, men det var tanken på hundene som gjorde meg virkelig skjelven! Huset kan alltids erstattes, men hundene er verdt mer enn alt gods og gull i hele verden! Tanken på at vi hadde mistet dem er helt uutholdelig...
Ingen tvil om hvem som er min superhelt! Tenk at en liten mopsegutt som er bare lykkelig og glad kunne varsle en sånn ulykke. At han berget oss fra brann i går er det ingen tvil om. Lille hjertet mitt fikk en halv kylling i belønning i går, lykkelg uvitende, og som vanlig bare opptatt av MAT!
A guardian angel
Yesterday I was to send an email with alot of photos, and I sat i infront of the computer and tumbled abit untill I could find all the pictures. All the dogs were asleep, and I was to hurry before I had some errands and go to my friend Hilde for a visit.
Al of a sudden Kruse comes wandring around in the hall were I was sitting, ran around my feet and under the computer desk and ran back out to the living room. He sat in the corner and was starring in the wall down by the baseboard in the floor. Pugs are funny creatures, but his behaviour was not like his old self so I got up to check.
When dogs get paralyzed in theire eyes it's usually because they've been bitten by a bug or something, but I didn't see anything and figured it was just a "pugplay".
I went back to countinue doing what I was doing then he came back. I realised he wanted me to come so I went back and bent down in the direction he was looking. And there I saw glowing in a wire! It crackled and I sensed a little smoke! I pulled out the main switch that has the electricity over the livingroom, ran out in the kitchen and got a dry cloth, then pulled out the plug wich was burning hot! There has been a puppy or two wandring here, cos the wire was chewed on just where it dissapears into the plug.
I got so shaken up that I just fell down into a chair. The thought of what might have happend if Kruse hadn't warned me is terrifying. I would have taken in all the dogs and left five minutes later with no chance of knowing what could have been. The whole house could have burned down, but it was the thought of the dogs that made me really shaken up! The house can always be replaced, but the dogs are worth more than gold! The thought of losing them is unbareable...
There is no doubt who my superhero is!!
That a little pugboy who is nothing but happy could warn about such an accident.
That he saved us from a fire yesterday there's no question about. My little heart got halv a chicken in reward, happily unknowing, and as usually just occupied with FOOD!